28. oktober var det ett år siden jeg hadde intervjuet mitt hjemme i stua i lille gode Norge. Når jeg tenker tilbake, føles det mye lenger siden. "Hvorfor vil du reise til USA?" spurte intervjueren. "For å prøve noe nytt. For å vokse og klare meg på egenhånd. For å leve som en amerikaner, for å treffe nye mennesker, for å lære deres kultur og levemåte" svarte jeg. Den uvitende jenta som satt å ble intervjuet da, har allerede etter 3 1/2 måneder i dette landet, vokst på mange måter. Jeg har lært meg selv å kjenne mye bedre, jeg vet hva som skal til for at jeg skal trives og ha det godt. Jeg setter stor pris på små ting. Jeg snakker til fremmede, slik som alle amerikanere gjør. Jeg prøver å gi folk like mange komplement som jeg får, jeg vet hvor stor forskjell det kan gjøre på dagen til en person. Jeg snakker engelsk, hele dagen og har ikke lenger noen problemer med å forklare meg (i starten var det helt grusomt).
På torsdag er det Thanksgiving. En dag som betyr veldig mye for amerikanerene. En dag de ikke kan forstå at vi ikke har i Norge (helt til de tenker seg om og kommer på hvorfor de egentlig feirer den selv). Thanksgiving handler om å samle de du er glad i, og takke for ting i livet ditt. En vanlig tradisjon er å ta runden rundt middagsbordet, hvor alle må si høyt hva de er takknemlig for. Jeg lurte lenge på om jeg burde skrive noe ned, men jeg tror det kommer til å gå ganske fint. Jeg har mye å være takknemlig for dette året!
Mest av alt er jeg takknemlig for å ha den beste kjæresten i hele verden :)
Orlando kl 21:45 , 70F / 21C ;) ;) ;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar