Mammaen min har mange egenskaper som jeg virkelig håper jeg har arvet, når jeg en gang i fremtiden skal inn i morsrollen. Mamma er sterk. Mamma er morsom. Mamma er modig. Mamma er snill. Mamma er unik!
Mamma støttet meg fra september 2009 til mai 2010. Etter mai måned sa hun heller ting som "Vil du virkelig reise da?" "Er du helt sikker?" "Du kan bare bli hjemme altså..." Det var nok ikke lett å se minstejenta flytte ut for ett år, som 17 åring!
Mamma og jeg har fått et tett bånd over årene. Vi ler sammen av alt, uten at noen skjønner hva vi ler av. Vi gråter sammen og trøster hverandre. Vi snakker om mat og planlegger gode måltider for når pappa drar ut av byen (pappa er litt små kresen i matveien, så vi må benytte sjangsen når vi har den) Vi shopper sammen. Det er ikke tvil om hvor jeg har fått shoppegleden min fra!
Du må leite lenge for å finne noen som ikke liker mamma. Mamma jobber hardt og gir seg ikke selv om ting blir tungt. Ikke engang alt oppstyret rundt mormor's forsvinning har klart å knekke mamma. Mamma, jeg beundrer deg!
Om bare 27 dager møtes vi igjen. Om 27 dager kan vi le sammen. Om 27 dager kan jeg gi deg klemmer. Om 27 dager kan vi gråte sammen. Om 27 dager er vi endelig på samme plass. Jeg er veldig glad i deg<3
1 kommentar:
Hei, kan ikke du begynne med en spørsmålsrunde igjen? :)
Det hadde vært så kjekt! Kan tenke meg at det er sikkert mange der ute som lurer på noe, like mye som meg. Hihi ^^
Mvh Thea Sofie.
Legg inn en kommentar