From my point of view

Jeg får dårlig samvittighet av å ikke blogge. Problemet er bare at når jeg er ute på farten, eller i dusjen, eller hvor som helst, så kommer jeg på mange typer innlegg som hadde gitt mening for dere, men når jeg åpner Safari og tar frem bloggen, så er det helt tomt.

Først og fremst må jeg bare si; jeg beundrer alle dere som har valgt å dra på utveksling nå til høsten. Dere har tatt en stor avgjørelse for deres eget liv. 10 måneder helt alene. Man skjønner ikke helt hva man har kastet seg inn i, før man er ferdig med det.

Jeg kom hit uten en eneste venn. Uten en eneste person å kunne betro meg til. Det er ikke bare bare å bytte om på språket, tilpasse seg en ny familie og et nytt sted på kort tid. Det kan lett bli til at man blir den "stille" personen i klassen. Man har jo ingenting å snakke med helt nye personer om.

Jeg var heldig. Jeg traff mange personer som var i samme situasjon. Blandt annet Danielle, som gjennom hele året har stått ved min side. Ingen får meg til å le på samme måte som hun gjør. Ingen har vært der for meg 24/7, på samme måte som henne.

Jeg har også truffet utallige folk som har vist seg å være veldig falske. Folk som er super interesserte i deg i starten, kan fort bli de som snakker bak ryggen din eller bare overser deg helt. Dette er folk man må lære seg å heve seg over. Ikke la noen enkelte ulykkelig sjeler holde dere nede.

For min del, hadde det nok vært bedre å gått på en mindre skole. Å gjøre seg bemerket på en skole med over 2000 elever, er nemlig veldig vanskelig. Jeg møter fremdeles på nye fantastiske folk, som jeg ikke har sett eller lagt spesielt merke til gjennom hele året.

På min skole, er det om å gjøre å være populær. Ta foreksempel jente 1. Hun snakket gjennom hele 9. og 10. klasse om at hun ville være populær i slutten av High School. Jente 1 hang seg på jente 2 og hennes gjeng. De var en gjeng på 4 som nesten ikke gjorde noe uten hverandre. En dag skulle vertssøster og jeg kjøre jente 1 hjem fra skolen. Jente 1 sa "Jeg HATER jente 2!" Jente 2 kom bort til bilen, smilende og sa "Vi må finne på noe senere!!" Jente 1 sa "Ja, det mååå vi!!" og smilte tilbake. Med en gang jente 2 gikk, snudde hun seg til oss å sa "Virkelig. Jeg hater henne!"

Det er hele tiden intriger og småkrangler på high school. Alltid noe som skjer, alltid noen som er det store samtaleemne! Amerikansk high school har vært en stor opplevelse, som jeg har hatt stort utbytte av. Mitt beste tips til dere, er å melde dere på sport og være åpne for nye ting. Ikke si nei om noen inviterer deg med ut.

Jeg har tre uker igjen, og de kommer til å fly! Tiden har gått utrolig fort, selv om jeg føler det er flere år siden jeg var på Hawaii, siden jeg dro opp til North Carolina, og siden jeg skjærte et gresskar for første gang.

De neste tre ukene, handler om prioritering for min del. Hvem jeg vil bruke tiden min på. Bestemor fra North Carolina har vært her nede noen dager, så jeg har vært hjemme på kveldene. Neste helg skal jeg til Cocoa beach, på et resort med noen venninner. Helga etter det skal vi utvekslingsstudentene møtes for siste gang. Helga etter, er det et graduation party, før mamma, pappa og Allan lander på Orlando International Airport.

Mitt amerikanske liv er nesten over...